Jeg trenger informasjon

Pasienter har rett til informasjon som er tilpasset deres behov. Denne rettigheten brytes hver dag i norsk helsevesen til tross for at dette er en klar og tydelig rettighet i pasient- og brukerrettighetsloven. De mange bruddene får sjelden konsekvenser.

Mange pasienter som henvender seg til Norsk Pasientforening, har opplevd å få skriftlig informasjon de ikke forstår. Dette skyldes ofte at språket er vanskelig og at informasjonsmengden er for stor. Mange informasjonsbrev er skrevet med utgangspunkt i at de skal være juridisk korrekte, og ikke at innholdet skal være forståelig for pasientene. Slik opplever helsevesenet å ha ivaretatt sin informasjonsplikt, men pasientens behov er mistet av syne.

En annen årsak til at pasienter ikke får den informasjonen de trenger i brevene fra helsevesenet, er at viktige opplysninger ikke er tatt med. Ofte mangler pasienten nettopp den informasjonen han eller hun trenger for å forstå hva som skal skje videre.

Frykt og uro

Pasienter får både for lite og for mye informasjon. De fleste får mye informasjon de ikke trenger, for eksempel informasjon om generelle rettigheter som ikke har noe gjøre med den enkelte pasient og hans eller hennes situasjon.

Norsk Pasientforening kaller all den informasjonen pasientene ikke trenger, for overinformasjon. Det er mange eksempler på at denne overinformasjonen skaper frykt og uro.

Informasjon om klagerett kan gi pasienter en opplevelse av at noe er galt. Informasjon om generelle rettigheter skaper stor usikkerhet hos pasienter som ikke vet hva disse rettighetene betyr i praksis. Informasjon om at en pasient har rett til behandling, kommer ofte lenge før brevet som forteller hvilken behandling pasienten blir tilbudt.

Sårbar situasjon

I en usikker pasienthverdag kan både for mye og for lite informasjonen oppleves som skremmende. Det kan virke som om helsevesenet lett glemmer at nesten alle mennesker er i en sårbar situasjon når de er syke. Dette gjelder også de som i sitt vanlige liv er de sterkeste og mest rasjonelle. Mange mister seg selv når de blir syke, fordi de blir urolige, fordi de kommer i en helt ny situasjon, og fordi de opplever å miste kontroll.

Systemproblemer

De viktigste årsakene til at det går galt med den muntlige informasjonen, er at helsepersonell ofte har lite tid til den enkelte pasient, og det er sjelden lagt til rette for å gi informasjon. Fortsatt skjer det for ofte at pasienter får informasjon i korridoren eller rett før de trilles inn til operasjon, og enkelte blir informert mens de ligger på operasjonsbordet. I tillegg møter mange pasienter en strøm av ulike behandlere på sin vei gjennom helsevesenet. Vaktskifter, skifte av behandlingssted og ulike undersøkelser fører til at den personen pasienten møter, sjelden kjenner denne pasientens historie.

Når det gjelder skriftlig informasjon er det et problem at mange brev er skrevet for at helsevesenet skal oppfylle en lovpålagt informasjonsplikt. Dette har sin bakgrunn i at informasjonen ofte utarbeides av jurister som har hovedfokus på at sykehuset eller behandlingsstedet har ryggdekning hvis det skulle komme klager.

Hva kan gjøres?

Du som pasient kan gjøre en del for å sikre at du får den informasjonen du har rett til:

• Du kan stille spørsmål til du får et svar du forstår, og ikke gi deg. Ta med deg informasjonsbrev til fastlegen og be om forklaring. Ta kontakt med sykehuset og spør.
• Du kan skrive ned dine spørsmål før du skal til konsultasjonen, send de eventuelt på forhånd. Søk hjelp hos pasienthjelpere til dette.
• Du kan søke råd hos pasienthjelpere og be dem gi deg en forklaring, eller følge deg til fastlegen, spesialisten eller sykehuset.
• Du kan klage på at du ikke får informasjon tilpasset deg.
• Hvis du opplever deg dårlig behandlet fordi du stiller spørsmål, bør du klage. Krenkelser og uverdig behandling skal ikke forekomme, og det er viktig at slike hendelser meldes tilbake til helsevesenet.

Helsevesenet kan med fordel inkludere pasienter i arbeidet med å lage god informasjon. I tillegg kan helsevesenet invitere grupper av pasienter for å teste hvordan informasjonen blir mottatt, og om den blir forstått. Helsevesenet kan også planlegge informasjonsmøter med pasientene, slik at det skapes gode og trygge rammer.