Jeg er feilbehandlet

Feilbehandling kan ramme alle pasienter, i alle deler av helsevesenet, uavhengig av sykdom. De viktigste årsakene til feilbehandling er at pasienten ikke har fått riktig diagnose, eller at diagnosen er klarlagt for sent.

Tre typer pasienter løper en ekstra stor risiko for feilbehandling. Den ene gruppen er pasienter som har velkjente lidelser, men uvanlige symptomer. Den andre er pasienter som har uvanlige lidelser. Den tredje er pasienter som har alvorlige lidelser, men ikke kommer lenger enn til fastlegen, fordi de bare blir sjekket for lettere sykdommer.

En av de mange som kom til Norsk Pasientforening med sine problemer hadde fått kreft, men hos fastlegen ble diagnosen influensa. En annen gikk til fastlegen med sin sønn, som hadde store problemer med at han skalv. Det viste seg til slutt av gutten hadde en hjernesvulst, men i to år konkluderte fastlegen med at han led av stress.

Feil ved diagnosen

For pasienter som får feil diagnose, som får en altfor begrenset diagnose, eller som får diagnosen sin for sent i et sykdomsforløp, er veien kort til feilbehandling. Feilbehandling kan bety at pasienten får en behandling som er direkte skadelig i seg selv, men vel så ofte handler feilbehandling om at sykdommen forverrer seg fordi pasienten ikke får noen behandling.

En av de aller viktigste årsakene til at det stilles feil eller ufullstendig diagnose, er at pasienten ikke blir hørt. Pasientens egen sykdomshistorie har stor betydning for diagnosen, og hvis historien ikke når frem til legen, er det stor risiko for helsefarlige misforståelser.

Feil ved inngrep

Pasienter som faktisk har fått riktig diagnose, kan også ende med å bli feilbehandlet. For det første skjer det feil under små og store operasjoner. For det andre kan det oppstå komplikasjoner og bivirkninger som skader en pasient etter ulike typer behandling.

For det tredje kan sykehuset rett og slett overse allergier, intoleranse og tilleggslidelser som innebærer at en pasient ikke tåler den vanligste behandlingen for hans eller hennes diagnose. Det er ikke uvanlig at journaler eller notater som hører til i journalen blir borte eller ikke blir lest. Det hender også at bilder ikke blir studert ordentlig, og at henvisninger som beskriver viktige detaljer om pasienten, rett og slett forsvinner på veien til den legen som skal behandle pasienten.

Årsakene til disse typene av feilbehandling er dels manglende informasjon, dels mangel på kunnskap og dels slurv.

Feil etter behandlingen

Den aller vanligste feilen som kan skje under et sykehusopphold, er at pasienter får infeksjoner etter et inngrep. Det skjer stadig at pasienter ikke får riktig informasjon om mulige komplikasjoner og hvordan disse skal følges opp. Sykehusinfeksjoner finnes på alle norske sykehus, og hovedårsaken er rett og slett dårlig hygiene.

Hva kan det gjøres?

De mest alvorlige problemene på grunn av feilbehandling oppstår i to situasjoner. Den ene er når helsepersonell ikke lytter til pasienten. Den andre er når leger og sykehus ikke henviser pasienten videre til riktig spesialist i Norge eller utlandet. 

Pasientene selv kan jobbe med å klargjøre sin egen historie, ta notater og dermed bidra til dokumentasjon, og ta med seg en hjelper hvis sykdommen er så tyngende at pasienten selv ikke makter jobben med å sikre at viktig informasjon når frem.

Helsevesenet selv kan gjøre mye når det gjelder opplæring, bedre rutiner for diagnose og behandling, forbedre samarbeid mellom ulike nivåer av helsetjenesten og ulike spesialiteter og stille krav om at alle fastleger skal være spesialister i allmennmedisin.