Jeg blir ikke hørt

Pasienter som ikke blir hørt er et av de store hverdagsproblemene i helsevesenet. Ikke å bli hørt kan få store konsekvenser.

Mange pasienter som ikke blir hørt, kommer til Norsk Pasientforening med sine problemer og sine historier. De handler om helsepersonell som ikke lytter, som misforstår, eller som bare får med seg deler av det pasientene sier. En del pasienter forteller at deres historie er blitt avvist som uriktig, masete, eller ikke relevant. Mange av dem som opplever det siste, sitter igjen med en vond følelse av ikke å bli tatt alvorlig, eller å ikke bli respektert. Det gjør ofte en sykdom enda tyngre å bære.

Store konsekvenser

Manglende lydhørhet kan også medføre at verdifull informasjon fra pasient eller pårørende kan gå tapt. Feil, mangler og misforståelser i møtet mellom pasienter og helsepersonell kan bli en del av pasientenes journaler. Feil i journal kan påvirke helsepersonells arbeid med diagnostisering, behandling og rehabilitering.

Hvis en sykehistorie inneholder feil eller er mangelfull, oppstår det risiko for feil diagnose og mangler i behandling og rehabilitering. Feil diagnose kan i verste fall føre til at pasienter blir feilbehandlet, men det kan også oppstå alvorlige konsekvenser når pasienter må vente lenge på riktig behandling. I tillegg til smerter og den psykiske uroen ved å vente, kan kroniske plager oppstå i påvente av riktig behandling.

Feil i journaler påvirker også muligheten for å få erstatning hvis noe går galt eller å få medhold i klage. Journalen er en viktig del av grunnlaget for Norsk Pasientskadeerstatnings behandling av saken. Journalen er et viktig bevis i erstatningsrettssaker. Det finnes tragiske eksempler på at pasienter ikke har fått erstatning, fordi sykehistorien deres var mangelfull og viktige symptomer ikke var dokumentert i journalen.

Dårlige holdninger

Det er flere årsaker til at pasienter ikke blir hørt når de kommer til helsevesenet med sine problemer og plager. Vanlige årsaker er at helsepersonell har liten tid, og at de ikke har fått ordentlig opplæring i å stille spørsmål, lytte og forstå hva pasientene forteller. Stadig skifte av lege, og generelt manglende kontinuitet i behandlingen øker også faren for at pasientens historie ikke blir hørt.

Det er også en del eksempler på dårlige holdninger, dårlig kultur og arroganse i helsevesenet. Dette rammer særlig to typer pasienter: De som har problemer med å sette ord på sine plager og smerter, og de som har diagnoser som kan påvirke oppfatningen av deres troverdighet. Psykiske lidelser og rusproblemer er typiske eksempler på diagnoser som ofte gjør det ekstra vanskelig for pasienter å bli hørt, og bli trodd.

Hva kan gjøres?

Du som pasient kan gjøre flere ting for å sikre at din historie kommer frem:

• Velg en fastlege du kan snakke med. Fastlegen er portvakten i helsevesenet, og du er avhengig av et godt samspill med fastlegen for å få god behandling. Hvis fastlegen din ikke forstår deg, bør du benytte deg av din rett til å skifte fastlege.
• Skriv ned en ryddig oversikt over dine symptomer, problemer og utviklingen i din sykehistorie. Hvis det er vanskelig for deg, be om hjelp. Ta vare på notatene og datér dem.
• Hvis du er usikker på om din historie blir hørt, kan du be om at en kopi av dine egne notater blir registrert og oppbevart sammen med journalen din.
• Be gjerne om å få kopi av journalen din jevnlig, så du kan følge med på hvordan din historie skrives inn i journalen. Alle pasienter har rett til å få kopi av sin journal.

Helsevesenet selv kan også gjøre mye mer enn de gjør for å sikre at pasienter blir hørt: Et viktig tiltak er å innføre obligatorisk opplæring i kommunikasjon for alt helsepersonell. Det er særlig viktig med opplæring av fastleger, fordi det ofte er fastlegen som møter pasientene først, og fastlegens journalnotater kan kaste lange skygger.

Kunnskapen må holdes ved like med jevnlig veiledning. Det er en viktig oppgave for ledere i helsetjenesten å sørge for rammer som kan sikre åpne samtaler mellom helsepersonell og pasient.