Når man ønsker å klage

Når man ønsker å klage

Alle har rett til å klage når man opplever seg utsatt for urett eller feil i helsetjenesten. Noen ganger sendes en formell klage; oftest til Fylkesmannen, og noen ganger til behandlingsstedet.

Klage til Fylkesmannen

Det er viktig å gjøre pasient eller pårørende
oppmerksom på hva en slik prosess innebærer,
og hva som kan forventes av resultat.
De som ønsker å klage får hjelp av
oss til å skrive den. Norsk Pasientforening var i 2018
fullmektig i 30 klagesaker til Fylkesmannen, som fant grunnlag
for å vurdere forsvarligheten i 80% av disse.

Forsvarlighetsbegrepet har utgangspunkt
i vurdering av medisinsk |behandling i
spesialisthelsetjenesten. Ofte er det en
konkret hendelse som blir vurdert. Ved
klager på kommunal helse- og omsorgstjeneste
er det i hovedsak de formelle
systemene Fylkesmannen vurderer -om
det foreligger gode nok rutiner for
internkontroll og tilfredstillende planer for
bemanning og opplæring. Ikke det som
faktisk skjer med pasienten

Vi ser i mange av sakene våre at
kommunen er lite villig til å lytte til
spesialisthelsetjenestens faglige råd og
anbefalinger,noe som bekymrer oss sterkt.
Særlig ved alvorlig medfødt sykdom (ofte
barn/unge) med store pleiemessige og
medisinske behov kan svikt i utførelse av
prosedyrer og tiltak i verste fall kunne ha
livstruende konsekvenser.

Et barn med medfødt funksjonshemning og
behov for intravenøs ernæring gjennom
veneport ble flere ganger hasteinnlagt på
sykehus grunnet alvorlige konsekvenser av
feil/svikt i utførelsen av prosedyrer rundt
ernæringen. Flere barneleger i
spesialisthelsetjenester påpekte at for mange var
involvert i dette arbeidet, noe som innebar at
hver person utførte det for jelden og ikke
fikk det «under huden».  Kommunen nektet
å gjøre noe med ordningen. Pårørende var
sterkt bekymret og klaget til Fylkesmannen.
Fylkesmannen vurderte at tjenesten var|
forsvarlig siden kommunen kunne vise til
tilfredsstillende opplegg for opplæring og
bemanning. Etter flere års kamp snudde
kommunen. Barnet har i dag en svært
velfungerende ordning med fast sykepleier.

Slik helselovgivningen er i dag er den ikke
god nok til å sikre disse pasientene/brukerne
med komplisert helseproblematikk tilpassede
helsetjenester i kommunene. Man
kan ikke forvente at kommuner sitter med
tilstrekkelig kompetanse inn mot barn
/unge med komplisert helseproblematikk.
Det er derfor helt nødvendig at kommunene
lytter til spesialisthelsetjenesten. Det må
komme tydelig frem i lovverket en plikt for
kommunene til å forholde seg til uttalelser
fra spesialisthelsetjenesten.