Småbarnsmoren fikk hjelp av Norsk Pasientforening til å søke erstatning hos NPE og klage på legen til Statsforvalter etter den røffe behandlingen hun mottok hos gynekolog som førte til hasteoperasjon. Om pasienten får medhold i NPE, vil tiden vise.
En enkel celleprøve
Den 33 år gamle pasienten skulle bare ta en celleprøve og hadde bestilt time hos gynekolog. Da hun kom dit, oppdaget spesialisten at spiralen hennes lå på tvers i livmoren. Dette ville legen gjerne rette på og sa hun skulle trekke litt i trådene for å få den på plass. Men da hun dro i spiralen, løsnet trådene og spiralen delte seg. I følge pasienten fikk gynekologen plukket ut spiralen i tre deler.
Legevakta
Pasienten hadde sterke smerter da hun forlot legekontoret, noe legen har dokumentert i journalen. Gjennom natten øker smertene, hun får frysninger og føler seg kvalm. Pasienten spiser smertestillende, nesten uten effekt. Neste morgen kjører mannen henne til legevakten. Hun er ekstremt øm i magen og har en CRP på 229. På legevakten mistenker de en betennelse i livmoren. Men legen utelukker ikke, ut i fra sykehistorien, at det kan ha oppstått en perforasjon (gjennomhulling) av livmoren som kan ha forårsaket en bukhinnebetennelse (peritonitt). Legen mistenker at dette kan ha skjedd i forbindelse med gynekologens forsøk på å få spiralen på plass.
Operasjon
Dermed bar det direkte på sykehus og operasjon i all hast. Men det skulle bli verre. Da gynekologene gikk inn med laparoskopi (kikkhullsoperasjon), fant de ikke bare hull på pasientens livmor, men også på tarmen hennes. En gastrokirurg ble tilkalt og det ble besluttet å avslutte skopien og i stedet åpne buken hennes. Deretter fjernet kirurgen 10 cm av tynntarmen hennes. Operasjonen var vellykket. 33-åringen kommer seg gradvis, men blir liggende på sykehus i over en uke og må på kraftig antibiotikakur i lang tid.
Søker om erstatning og klager på legen
Hva kan Norsk Pasientforening gjøre for denne pasienten? Når vi får denne typen henvendelser må vi alltid ha full oversikt over hva som har skjedd. I dette tilfelle sett både fra gynekologens, legevakten og sykehusets side. Derfor er det viktig at det blir skrevet gode og nøyaktige journalnotater (noe som dessverre ikke alltid er tilfelle). For at vi skal få ut journalene fra de respektive behandlingsstedene, må pasienten først signere en fullmakt. Deretter konsulterer vi ofte en spesialist. Det kan være leger som er fast engasjert av oss- eller andre relevante spesialister som har særlig mye kunnskap på det aktuelle området. Pasientens ønsker, kunnskapen vi får gjennom journalen og spesialistenes uttalelser, avgjør om vi anbefaler pasienten (eller pårørende) å gå videre med saken. Enten det nå er et krav til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), klage til Statsforvalter (legen), eller begge deler. Finner vi at saken ikke egner seg for erstatning, vil vi anbefale pasienten å la være med å gå inn i en slik prosess. I blant opplever vi at pasienter ønsker å gå videre med en klageprosess – mot vår anbefaling. Alle har rett til å få sin sak vurdert, og vi bistår da som regel likevel med søknad til NPE og/eller en eventuell klage til Statsforvalter.