HØRINGSSVAR NOU 2015-11 «MED ÅPNE KORT» FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV ALVORLIGE HENDELSER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE
Norsk Pasientforening (NP) var representert i arbeidsgruppens første del ved daværende generalsekretær Guro Birkeland, og har gjennom dette vært orientert om arbeidet med utredningen. Vi deltok ikke i den åpne høringsrunden, men takker for muligheten til å delta med høringstilsvar. Temaet for utredningen er sentral for arbeidet i Norsk Pasientforening, da vi jevnlig får henvendelser fra pasienter og pårørende som omhandler opplevde alvorlige hendelser i helsevesenet.
Mange er sinte på «systemet», som, – slik tidligere klinikkdirektør ved OUS Olav Røise nylig uttalte, er «lite opptatt av å gå inn i slike alvorlige hendelser i ettertid for å finne ut hva som har skjedd, forsøke å se om det kunne vært unngått og om det er noe å lære av det hele.»
Vi vil i hovedsak kommentere de punktene hvor vi ut fra vår erfaring kan bidra, og som primært omhandler forhold som direkte berører pasienter, brukere og pårørende.
En hovedtilråding i rapporten er bedre oppfølging og ivaretakelse av pasienter, brukere og pårørende, og styrking av deres rettigheter. Utvalget foreslår en lovpålagt plikt for behandlingsenhetene til å møte berørte pasienter/pårørende innen 24 timer etter en alvorlig hendelse. Dette støtter vi.
Som nevnt erfarer vi at man ikke sjelden møtes med tildekking og avvisning fremfor åpenhet og tilgjengelighet. En vanlig tilbakemelding fra tjenesten er at man må avvente tilsynets tilbakemelding før man kan gå videre med saken. Å tilby et møte umiddelbart vil vise at man med dette tar situasjonen på alvor og slik initierer videre samhandling. Oppfølgingsmøter vil vanligvis være helt nødvendig, da de som er rammet ofte trenger tid samt at det er tidkrevende å få frem sakens fakta. Personell som var tilstede da hendelsen skjedde bør delta i møtene, og det bør utpekes en kontaktperson.
Vi tror at en slik tilnærming vil bidra til at saker kommer i «rett spor», øke forståelsen på begge sider og slik kunne hindre låsning av synspunkter og misforståelser slik vi ikke sjelden ser skjer. For pasienter og pårørende er det videre viktig med lydhørhet for deres historie og versjon av det som har hendt. Det må gis mulighet til å stille spørsmål, og tjenesten må gi så åpne og gode svar som mulig. Alt må legges på bordet, og beklagelse må følge der hvor det er gjort feil, Manglende oppklaring av hva som faktisk skjedde og mangelfull og tilfeldig oppfølging gjør det vanskelig å bearbeide tap og sorg, noe som i sin tur kan føre til endeløse og for begge parter ressurskrevende klageprosesser.
Det er rapportert fra Danmark, som har hatt en slik praksis, at de aller fleste klageprosesser avsluttes etter et slikt møte.
Samtaler bør foregå lokalt, helst med en støtteperson til stede. Alvorsgraden samt medisinsk fagspråk og ofte manglende medisinsk innsikt tilsier særegen kompetanse hos støtteperson, som ideelt sett bør komme tidlig inn i prosessen, (kan i praksis være vanskelig). Støttepersonen må ha gode kommunikasjonsevner, helsefaglig kompetanse samt kunnskap om krise og mestring. Personen bør være ekstern, innta rollen som pasientens advokat og kunne bistå gjennom en eventuell videre erstatnings- og/eller klageprosess.
Norsk Pasientforening har god erfaring med en slik rolle.
Vedrørende meldeplikt
NP støtter også pasienters/pårørendes rett til selv å melde. Dette er viktig av flere grunner. Ikke minst er de berørtes opplevelse av «eierskap» til sakens fakta viktig. Å basere vurderinger kun på journaldokumentasjon vil heller ikke gi et godt nok grunnlag for riktig konklusjon. De berørtes erfaringer og beskrivelse av hendelsesforløpet gir viktig informasjon for en senere behandling i tilsynsapparatet. Reell brukermedvirkning tilsier dessuten en slik rett.
I en viktig prinsipiell sak for NP som også er omtalt av pårørende i årsmeldingen for 2014, kommer dette svært klart frem. Her medførte informasjon fra pårørende blant annet til nytt besøk av tilsynsmyndighetene.
Vedrørende meldeplikt for kommunale tjenester
NP erfarer at et økende antall henvendelser kommer fra helse- og omsorgstjenester utenfor spesialisthelsetjenesten. Mange representerer alvorlig systemsvikt som det ofte sitter langt inne å erkjenne. Det er vår oppfatning at det lov- og regelverk som skisseres også bør gjøres gjeldende for denne del av tjenesten. Vi støtter derfor at meldeplikt blir norm også her.
Læring
En grundig og helhetlig håndtering som tidligere skissert vil kunne påvirke kulturen og bidra til læring, noe som kan ha stor betydning for å forebygge nye hendelser. Ut fra våre saker synes det som om både helse- og omsorgstjenesten og Statsforvalter ikke alltid vektlegger dette tilstrekkelig.
Statsforvalter får ikke alltid svar fra tjenesten, eller det gis en tilbakemelding om at man har tatt hendelsen alvorlig og endret praksis eller rutiner. Det går ofte i liten grad frem hva disse endringene konkret innebærer.
Sanksjoner
Helsepersonells virksomhet vil alltid innebære risiko, og det er ikke et mål å finne «syndebukker». På bakgrunn av vår kjennskap til kulturen i helsevesenet kunne vi imidlertid ønske at det fikk betydning for vurderingen om hendelsen skyldes systemsvikt eller feil/skade som ikke kan forutsees.
Vedrørende tilsyn
Utredningen understreker behovet for endringer i organiseringen av tilsynsmyndigheter for å styrke kontrollen med pasient- og brukersikkerheten i tjenestene. En ny organisering som foreslått har to mål:
- Styrke kompetanse
- Raskere saksbehandling
Ut fra vår erfaring preges dagens situasjon av følgende:
- Det er store forskjeller i kompetanse hos de ulike fylkesmennene. For at sakene skal få en grundig og god vurdering er høy og bredt sammensatt kompetanse avgjørende.
2. For pasienter og pårørende er lang saksbehandlingstid en ytterligere belastning. Forenkling og effektivisering av saksbehandlingen vil redusere lidelse og ressursbruk. Unødig byråkrati må unngås.
3. I enkelte fylker erfarer vi at det kan være tette bånd mellom de innklagede instansene og Statsforvalter, og at dette kan påvirke objektiviteten. Uavhengighet og en transparent prosess er viktig. Åpenhet og tilgjengelighet vil gjøre det lettere å komme til bunns i saken. På denne bakgrunn bør alvorlige hendelser også vurderes utenfor eget geografisk område.
4. Statsforvalter etterspør hvilke rutiner og prosedyrer som er fulgt og stoler ofte på informasjon fra tjenesten. Våre saker viser at hva man sier man gjør og hva som faktisk skjer ikke alltid samstemmer. Dette er særlig tydelig i saker som omhandler kommunale tjenester.
NOU 2015:11 er en bred gjennomgang av konsekvenser og håndtering av uønskede hendelser i helse- og omsorgssektoren med konstruktive forslag til endringer som NP i hovedsak støtter og ønsker velkommen.
Tove Hanche-Olsen
Konstituert generalsekretær