I begynnelsen av april var Hanne (50) hos legen. Hennes faste lege var ikke tilstede og hun ble derfor henvist til en turnuskandidat. Lite ante hun at samtalen skulle ende med at hun ble fratatt førerkortet. Bakgrunnen for legebesøket var at pasienten skulle ha en ryggoperasjon i nær fremtid. Hun var plaget av sterke smerter og ønsket å diskutere bruken av smertestillende medisiner i kombinasjon med vin. Hun betror legen at hun og kjæresten er opptatt av matlaging og gode viner, at de drikker vin hver dag, og hvor mye de drikker i løpet av en uke. Det hører med til historien at kjæresten har en jobb som innebærer vaktoppdrag. Han er derfor avholdende annenhver uke og da rører ingen av dem alkohol. Dette kommer også frem i løpet av samtalen med legen. Etter hvert skal det vise seg at temaet ikke ble en lege-pasientprat om fornuftig bruk av alkohol i forbindelse med bruk av smertestillende. I stedet ble det en kartlegging av pasientens alkoholvaner, der legen rapporterer i journalen at pasienten inntar over 40 enheter alkohol i uken (cirka en flaske daglig).
Ta PEth-testen eller miste førerkortet
Et par uker senere får pasienten brev fra sin faste lege, som hun for øvrig har hatt de siste femten årene. I brevet forteller han at han har lest journalen hennes og kommet over notatet fra konsultasjonen med turnuskandidaten. Der har han lest om hennes angivelige høye alkoholforbruk på 40 alkoholenheter. Legen skriver at han straks så seg nødt til å kontakte assisterende fylkeslege. Der fikk han støtte for å gi pasienten muntlig kjøreforbud. I brevet ber han henne om å komme for å ta PEth-test samme uken. Han legger til at hvis den er bra, kan kjøreforbudet oppheves, men at hun må komme på legekontoret og teste seg hver måned i minst ett år (PEth-i blodet er den mest sensitive og spesifikke markøren for måling av høyt alkoholinntak. PEth-verdien gjenspeiler alkoholnivået de siste 2-4 ukene før prøven blir tatt.) Pasienten blir ekstremt opprørt. For det første ante hun ikke at legekonsultasjonen hadde gått fra å være et ønske fra henne om råd for fornuftig bruk av alkohol og smertestillende – til å bli en kartlegging av hennes drikkevaner. Dessuten hadde hun fortalt om seg selv OG kjæresten – hva de til sammen drakk. Dette hadde den unge legen tolket feil – og tillagt henne hele forbruket.
Råd fra Norsk Pasientforening
Pasienten ringer Norsk Pasientforening for å be om råd. Hun understreker at hun misliker å bli regelrett tvunget til å ta en blodprøve det ikke er grunnlag for. Men hun blir presentert for et ultimatum. Tar hun ikke testen, blir kjøreforbudet formalisert hos Statsforvalter. I samtalene våre går vi gjennom retningslinjene for PEth-test og førerkort og hva som skal til for å frata en person førerkortet. Vi diskuterer om hvorvidt vi skal klage til Statsforvalter og hva hun skal gjøre i den tiden hun faktisk har kjøreforbud. Det går nemlig ingen buss forbi der hun bor. Til slutt bestemmer pasienten seg for å ta testen. Og legen innkaller pasienten til møte den dagen svar på prøven forventes å komme. Til møtet har pasienten med seg en ledsager som moralsk støtte. Resultatet at PEth-testen viste at pasienten ikke en gang lå i nærheten av et moderat alkoholforbruk – derimot langt UNDER. Dermed måtte legen trekke tilbake sitt kjøreforbud. Pasienten fikk «grønt lys» – og byttet lege. Etterpå skrev pasienten til Norsk Pasientforening, sitat: «Tusen takk for innsiktsfull støtte. Jeg tror jeg kunne tale så klart og tydelig takket være våre samtaler – og tid».
Burde legen hørt med sin pasient først?
Kunne denne situasjonen vært unngått? Svaret må bli ja. For hvorfor gjennomgikk ikke vikarlegen opplysningene med pasienten før konsultasjonen var over? Ikke minst når denne typen opplysninger får så store konsekvenser. Og hvordan kan hennes faste lege aktivere et forbud uten å ha snakket med pasienten først? Uten å tilby en konsultasjon for å kartlegge nivået på et eventuelt problem. Og deretter foreslå tiltak som han følger over et halvt års tid. Nettopp for å kartlegge om hun faktisk har et alkoholproblem. Hun har tross alt ikke brutt en eneste lov eller forbud. Det hører også med at pasienten ikke hadde noen form for tidligere rushistorikk. Så hvorfor gi henne kjøreforbud UTEN en gang å ha tatt blodprøver først!
Et minefelt
Fastlegen Alexander Wahl skrev for noen år siden en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening (nov.2018) om pasienter som opplever legen som en angiver. De blir rasende over å bli behandlet slik av legen som i utgangspunktet har din fortrolighet og som har taushetsplikt. Wahl kalte artikkelen «Oppskrift på fiendskap» og mente at denne praksisen ødela det dyrebare lege-pasientforholdet. Han mente også at legen ikke skal påtvinges en meldeplikt. Han foreslo blant annet å ta ansvaret for rusvurdering og kjøreforbud vekk fra helsepersonell (leger og psykologer) og over på Vegvesenet og politiet. Et annet forslag var en utvidet bruk av alkolås. Bare på den måten kan tilliten mellom pasient og helsepersonell opprettholdes, skrev han. Denne artikkelen kom i 2018. Det var to år etter at PEth-testene ble tatt i bruk. Ennå har ingen ting skjedd. Erfaringene man har gjort til nå viser også at vurderingen av retningslinjene for kjøreforbud praktiseres svært ulikt.