Vår oppgave i samfunnet
Norsk Pasientforenings viktigste oppgaver er å hjelpe pasienter der de utsettes for urett og svikt/feil i behandlingen som gis av helsevesenet, og sørge for at våre erfaringer fra arbeidet med pasienter som henvender seg til oss, brukes for å gjøre helsevesenet bedre. Det betyr at det er den kritiske røsten som høres når vi bruker vår stemme. Pasienter med gode opplevelser kommer ikke til oss, og i vårt arbeid er vi veldig klar over at vi i hovedsak har et velfungerende helsevesen. Når det er sagt ser vi likevel at svikt og dårlig behandling ikke alltid er utslag av uheldige omstendigheter, men dessverre en følge av systemsvikt og dårlig ledelse som spesielt rammer pasienter i sårbare situasjoner.
Det er grunn til å reflektere over det oppsiktsvekkende lave antallet pasienter som har henvendt seg til oss under pandemien. Pasienttimer er blitt utsatt og det er vel ingen som betviler at dette har gått utover pasienter. Når de ikke har klaget vitner vel det mest av alt om lojalitet til de beslutningene som ble tatt 12. mars i 2020. Det vitner nok også om at det å klage krever mer enn det de fleste er villige til å bruke tid og krefter på, og at det nok dessverre er langt flere enn de som faktisk klager som har vært utsatt for feilbehandling eller maktmisbruk.
Som det fremgår av årsrapporten, svikter helsevesenet i en del tilfeller der det stilles på de vanskeligste prøvene. Pasienter med komplekse og sammensatte lidelser er de minst fornøyde med fastlegene, mens de med de enkle tilstandene er fornøyde. De passer heller ikke inn i spesialisttjenesten der sakene vi ser det klages på, handler om at pasientene ofte er kasteballer i et system som preges av silotenkning. Til tross for at vi har klare forskrifter som gir pasienter de beste formelle rettighetene til blant annet kontaktlege for de med komplekse og sammensatte lidelsene, så ignoreres dette slik vi ser det i saker der pasienter klager til oss. For oss som jobber i helsevesenet er dette dessverre gjenkjennbart. De økonomiske insentivene som brukes passer best for effektiv og god behandling av de med de vanligste og enkle tilstandene. De som trenger tid og samhandling mellom flere spesialiteter og fagfolk, passer ikke inn og truer ønsket effektiv «produksjon» av de som gir størst økonomisk gevinst. Forskrifter om kvalitet og ledelse hjelper heller ikke.
«Pasientens helsevesen»
Det er ikke bare rammene man jobber under som er utfordrende knyttet til at de reelle og krevende behov enkelte pasienter har, ikke etterkommes. Det handler ikke minst om at enkelte representanter fra helsevesenet utøver den formelle makta de sitter med på en for pasienter ydmykende og nedverdigende måte – stikk i strid med grunnpilaren i visjonen til helseminister Høie om «Pasientens helsevesen». Ikke minst har vi sett at dette rammer de aller svakeste pasientgruppene – de rusavhengige. Vi ser det også der de flinkeste nasjonale miljøene blir utfordret på egen kompetanse – i saker der det finnes tilbud utenfor Norge for sjeldne lidelser miljøet her hjemme selv ikke har kompetanse på. Det er åpenbart vanskelig å erkjenne egen mangel på erfaring og reell kompetanse.
Norsk Pasientforening har vært aktiv utad og hatt betydelig innflytelse i flere år. Foreningen var en pådriver i arbeidet med pasientrettighetsloven (1999) og for et uavhengig klageorgan som Norsk Pasientskadeerstatning. Norsk Pasientforening engasjerte seg også i etableringen av pasientombudsordningen.
Foreningen spiller en viktig rolle som årvåken kritiker av helsevesenet og skal være en kilde til uavhengig informasjon for pasienter, politikere, presse og befolkningen for øvrig. Erfaringene fra arbeidet med enkeltsaker synliggjør sentrale områder for forbedring i helsetjenesten, noe som gjør at vi kan gi kvalifisert veiledning til både pasienter og myndigheter. Viljen til hele tiden å bli bedre skal være en drivkraft i et godt helsevesen. Mange av henvendelsene vi får handler om feil og mangler som er gjentagende, og som skyldes at vi ikke lærer av våre feil. Og som dermed ikke burde forekomme.