«Man satte umiddelbart i verk slukketiltak med mekanisk kvelning av flammene, vann og etterslukking, og kjøling av området i 20 minutter», (sitat fra sykehusets skadebeskrivelse).

 

Det oppsto dramatikk under operasjonen da kvinnen i 50-årene skulle opereres for kreft nederst i tarmen . Ved denne typen inngrep  går kirurgen inn i buken. Men deler av prosedyren innebærer  også  inngrep bak.

Under operasjonen blir bena blir lagt i benholdere og operasjonssykepleier vasker med klorhexidinsprit som er helt «etter boka». Idet kirurgen skal bruke diatermien (den brukes blant annet til å stoppe blødninger ved såkalt elektrokoagulasjon), viser det seg at deler av klorhexidinen ikke er helt fordampet. Dermed tar det fyr i underlivet og i baken på pasienten.

Det blir umiddelbart iverksatt slukking. Resultat blir at «bare» halvparten av skaden er tredjegradsforbrenning.

Kort tid etter overføres pasienten til et annet sykehus og legene utfører transplantasjon av hud fra lårene hennes  til de forbrente områdene.

 

I dag er kvinnen fremdeles plaget. Sårene er leget. Men kvinnen har fremdeles  smerter i underlivet, stramhet i huden  og problemer med å sitte.

Hva bør skje i etterkant av en slik hendelse? Kan en pasient kreve  erstatning for en skade som dette?

Som pasienter blir vi stadig minnet om at alle kirurgiske inngrep er en risiko. Og som regel er dette en risiko vi  er villige til å ta. Av åpenbare årsaker. Et spørsmål blir da hvor går grensen går for hva slags skadeomfang man må akseptere?

Det er vel ingen tvil om at denne saken var en ulykkelig hendelse og at de involverte var svært lei seg for problemene de påførte pasienten. Men hvilke konsekvenser skal en slik hendelse få? For til syvende og sist er det pasienten som sitter alene igjen  med skadene. og kanskje også med en følelse av svik.

Norsk Pasientforening ble kontaktet om denne saken og har bistått pasienten med å søke erstatning hos NPE (Norsk Pasientskadeerstatning).

I dag er det vanligvis slik at alle pasienter som får medhold i NPE har krav på gratis advokat når det gjelder hjelp til utmåling av erstatning. Men i denne saken fikk pasienten ikke denne muligheten. Hun fikk derimot utbetalt  en erstatning på 15000 kroner uten at det har vært dialog mellom Norsk Pasientforening, pasienten og NPE.

 

Norsk Pasientforening reagerer på størrelsen på utmålingen og har derfor sendt saken over til advokat.