Helse- og omsorgsdepartementet – Saksnr. 21/2814

Høringsuttalelse fra Norsk Pasientforening vedr

  • Forslag til endringer i regelverket for organisering av klagenemndene som behandler helsesaker.
  • Endringer i pasientskadeloven og folketrygdloven vedrørende innhenting av taushetsbelagte opplysninger og taushetsplikt mv.

Norsk Pasientforening (NP) ble etablert i 1983, og driver Kontoret for Pasienthjelp, et lavterskeltilbud for pasienter og pårørende fra hele landet. Kontoret holder til på Stortorvet i Oslo, og gir støtte og hjelp til pasienter og pårørende som opplever problemer i helsevesenet. Vi får driftstilskudd over statsbudsjettet, og foruten generalsekretær består den faste staben av fire pasientrådgivere og en kontormedarbeider. Kontoret har tilknyttet to medisinske rådgivere som bistår i sakene, samt et nettverk av erfarne medisinske spesialister.

 Norsk Pasientforening viser til høringsbrev av 1. jull 2021 og takker for anledningen å kommentere forslaget. Det er i hovedsak saksbehandlingen i NPE/Helseklage/Pasientskadenemnda Norsk Pasientforening har erfaring med, og som innspillet vårt dermed primært er rettet mot.

Harmonisering av nemndsorganisering

Norsk Pasientforening har ingen prinsipielle innvendinger mot en harmonisering med mindre dette får konsekvenser for den faglige kvaliteten..

Om delegeringsmyndighet

Derimot er vi bekymret for økning i antall saker som vil avgjøres av sekretariatet. Norsk Pasientforening følger prosessen i NPE og Helseklage tett gjennom vår fullmektig rolle. Vi får gjennom dette svært godt innsikt i saksbehandlingen. Helseklages flytting til Bergen innebar at mange erfarne seniorrådgivere sluttet og ble erstattet av jurister uten erfaring med pasientskadesaker. Det er all grunn til å tro at det innebærer en svekkelse av kvalitet og rettssikkerhet når det foreslås at lederen for helsepersonellnemda gis adgang til å delegere avgjørelsesmyndighet til Helseklage ved sekretariatet.  Reell klagebehandling krever erfaring, objektivitet og uavhengighet hos saksbehandler. Tillit til forvaltningen forutsetter nettopp kvalitet i alle ledd og hensynet til kvalitet må ha forrang fremfor behov rask saksbehandling.

Lovhjemmel for innhenting av opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker

Hensynet til personvernet er, og skal være, meget sterkt, ikke minst for å sikre at pasienter som oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp ikke skal behøve å frykte at uvedkommende får tilgang til sensitive opplysninger.

Vi kan vanskelig se at forslaget om en lovhjemmel for innhenting av opplysninger uten samtykke vil innebære noen vesentlig effektiviseringsgevinst, og heller fremstå som et uforholdsmessig inngripende tiltak i personvernet. Vi vil videre anta at enkelte ikke vil benytte sin rett til å søke erstatning om man ikke har kontroll hva som innhentes.

At saken skal opplyses best mulig er en forutsetning for kvalitet og rettsikkerhet. Det er imidlertid klart uheldig dersom forvaltningen får oversendt helseopplysninger som er irrelevant for saken. Allerede i dag får forvaltningen tilgang til unødvendige helseopplysninger fordi avsender ikke gjør en tilstrekkelig vurdering av nødvendighet og relevans av de opplysninger som sendes. Vi ser videre at helseproblemer/ helseopplysninger som ikke utgjorde noe helseproblem på tidspunktet skaden skjedde, likevel får betydning i forvaltningens vurderinger og avgjørelser. Videre ligger bevisbyrden for at pasientskaden skyldes behandlingssvikt hos erstatningssøker, og vi mener det er vesentlig at hen er sikret kontroll og oversikt over hva som innhentes, og ikke først bli gjort kjent med dette i etterkant. Vi vil i denne sammenheng nevne at forvaltningen i liten grad synes å vurdere at pasientens egne anførsler/opplysninger er nødvendig får å belyse saken.  Det er først i de (få) saker som får en rettslig behandling at erstatningssøker får en reell mulighet til å bli hørt. Vi ser at dette ikke sjelden får vesentlig betydning for utfallet.

At lovhjemmelen også skal gi adgang til å innhente opplysninger om andre enn erstatningssøker selv (tredjepersonskarevene) er ytterligere problematisk.

Norsk Pasientforenings mangeårige erfaring med pasientskadesaker viser at det er behov for en evaluering av Helseklage sin praktisering av ordningen i pasientskadesaker. Etter vår mening bør det ikke gjøres endringer i pasientskadeloven før en slik evaluering er gjort.