Det var ikke før 4-åringen fikk en kraftig skjevhet i ansiktet (som ved et hjerneslag) at familien ble tatt alvorlig. Det er i hvert fall slik  foreldrene opplevde det etter møte med fastlegen.

Første møte med lege

I midten av august klaget 4-åringen på smerter i hodet. Foreldrene oppdaget en kraftig hevelse av en lymfeknute bak øret. Det var også en «ringformet erytematøs forandring» (sitat fra epikrise) som strakte seg fra nakken , opp bak øret og helt til toppen av hodet. De tok med datteren til fastlegen. «Har dere katt, kan hun ha blitt klort»? var spørsmålet foreldrene fikk. Far avviste dette og ba om at det ble tatt en blodprøve. Men det mente legen ikke var nødvendig. I stedet rekvirerte han CT-røntgen.

Symptomene avtok

Etter å ha ventet en uke, ble det tatt CT-røntgen som ikke viste noe galt. På dette tidspunktet var det fremdeles en hard og hoven lymfeknute bak øret, men ingen hevelse eller rødt utslett.

Ukene gikk og 4-åringen klaget innimellom på smerter uten at det ble gjort noe med det.

På helgetur til besteforeldrene kom sjokket

Det var da datteren kom inn i stuen etter å ha lekt ute hos besteforeldrene at sjokket kom. 4-åringen var blitt helt skjev i ansiktet. Munnviken hang og hun kunne ikke lukke det ene øyet. Nesten som det man ser når en person har fått slag. Det som på fagspråket kalles facialisparese. Far ringte umiddelbart til barne- og ungdomsklinikken på sykehuset på hjemstedet og legen der ordnet time til dem neste morgen på barneavdelingen kl 09.30. Dermed bar det hjem.

Grundig undersøkelse

Neste morgen møtte de opp et kvarter før timen kl. 09.30 med et fastende barn. Etter nesten 3 timers venting ble den 4 år gamle jenta lagt i narkose og spinalpunktert- med mistanke om nevroborreliose. Det ble også tatt en rekke blodprøver. Det skulle ta ni timer før den lille familien kunne dra fra sykehuset. Da hadde de fått beskjed om at det ikke dreide seg om nevroborreliose. Det betyr at de ikke hadde funnet spor av borrelia antistoff i spinalvæsken hennes. Hun blir så henvist til øre-nese-halsavdelingen for behandling av skjevheten i ansiktet som i dette tilfellet er prednisolon. Etter noen dager kommer svar på blodprøvene. Og det var ikke oppløftende, diagnosen var borreliose. Jenta blir straks satt på antibiotikakur.

Kontakter Norsk Pasientforening

Faren til 4-åringen skrev til oss og fortalte historien. Han mente at datteren kunne ha fått behandling mye tidligere og at verdifull tid hadde gått tapt. Dessuten burde fastlegen vært grundigere og tenkt litt bredere i sin diagnostikk. At det ikke var tilstrekkelig å spørre om hun hadde vært i kontakt med en katt. Han var også usikker på om hun nå fikk riktig behandling og følte at de hadde fått veldig dårlig informasjon. Foreldrene var engstelige for datteren som nå måtte gå med lapp over øyet og stadig dryppes fordi hun ikke klarte å lukke det. Han hadde også blitt informert om at skjevheten i ansiktet kunne vare opp til to år. Han var svært bekymret på hennes vegne og mente at dette kunne vært unngått hvis hun hadde fått diagnosen flere uker tidligere.

Pasientforeningen tok kontakt med sykehuset og en velvillig overlege som er spesialist på borreliose sa seg villig til å se på jenta en gang til. Det resulterte i en forlenget behandlingsperiode med antibiotika og forhåpentligvis litt lavere skuldre for de engstelige foreldrene.