Det skulle ta nesten tre år før behandlingen kom igang for alvor. I mellomtiden ble guttens psykiske problemer verre og misbruket større.

Vi går tilbake i tid- til 2017. Livet hans hadde ikke vært lett. Han har opplevd flere alvorlige hendelser som han sliter med å bearbeide.

Med tøffe opplevelser i bagasjen og et begynnende rusproblem søker han hjelp i psykiatrien. Men det hjelper ikke bare å være motivert. For det skulle ta flere måneder før han fikk plass på en sengepost.Han ble han betydelig dårligere i ventetiden. Men han slipper til slutt inn gjennom nåløyet. Nå håper han på å få hjelp for traumene hans sliter med og som han har forsøkt å døyve med rus. Dessverre stopper ikke historien her.

For det er ikke gitt at man klarer seg på første forsøk- det er allmennkunnskap. Og moren hans fortviler, for allerede tidlig i rusfrifasen, slippes han ut på perm. –  Han var overhodet ikke i stand til å ta fornuftige avgjørelser etter å ha vært rusfri så kort tid, sier hun.

De aller mest sårbare

Det er nok mange som kjenner seg igjen i «vår» historie. Ung pasient, rusfri og sårbar. De møter fristelser både i og utenfor behandlingsinstitusjonen. For det er ikke til å legge skjul på at det er mange utfordringer både for pasienter og behandlere. Som at noen av pasientene klarer å smugle med seg stoff inn på avdelingen. Og etter 4-5 uker skjer det. Han lot seg friste – røkte hasj med med noen av de andre. Han skjønte at han ville få straff, men så  ikke utestengelsen komme. Noen dager senere fikk han det han trodde var perm. Men da han kom tilbake på kvelden, (han var rusfri) ble han nektet å komme inn. Kveldsvaktene sto på sitt. Han endte opp i et busskur uten penger og uten strøm på telefonen. Denne avgjørelsen var et feiltrinn. Det har  psykologen på avdelingen innrømmet i ettertid. Feiltrinnet skulle bli starten på et enda vanskeligere liv for den unge mannen.

Byråkratiet maler langsomt

Han ville ha hjelp igjen- fort, men det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Til tross for stadige fortvilte telefoner fra pårørende skal det ta nesten to år før henvisningen blir etterfulgt og han får hjelp. Dette til tross for at både pasientkoordinator og pakkeforløp er innført . I mellomtiden har rusproblemene blitt større, depresjonene kraftigere, den fysiske helsen dårligere og han har utviklet selvmordstanker. Og på toppen av dette: AAP (arbeidsavklaringspenger) som skulle være en støtte i kartleggingsfasen er spist opp og han står på bar bakke. Tre år har gått siden første gang han søkte om hjelp.Nå har mistet troen på seg selv, systemet og søkt uføretrygd. Den ble avslått. Fordi han ikke er ferdig utredet…