Småbarnsmoren skulle til spesialist for å ta celleprøve. Etter undersøkelsen hadde hun så vondt at hun ikke  klarte å gå oppreist.Smertene ble verre og verre gjennom natten. Neste morgen bar det rett på legevakten.

Den 33 år gamle kvinnen skulle bare ta en celleprøve og hadde bestilt time hos gynekolog. Da hun kom dit, oppdaget spesialisten at spiralen hennes  lå på tvers i livmoren. Dette ville legen gjerne rette på og sa hun skulle trekke litt i trådene for å få den på plass.Men da hun dro i spiralen, løsnet trådene og den delte seg. I følge pasienten fikk gynekologen plukket ut spiralen i tre deler.

En tøff natt

Pasienten hadde sterke smerter da hun forlot legekontoret, noe legen har dokumentert i journalen. Gjennom natten øker smertene, hun får frysninger og føler seg kvalm.Hun spiser smertestillende, nesten uten effekt.  Neste morgen  kjører mannen henne  til legevakten. Hun er ekstremt øm i magen og  har en CRP på 229. På legevakten mistenker de en betennelse i livmoren. Men legen utelukker ikke, ut i fra sykehistorien, at det kan ha oppstått en perforasjon (gjennomhulling) av livmoren som kan ha forårsaket en bukhinnebetennelse (peritonitt). Man mistenker at dette kan ha skjedd i forbindelse med gynekologens forsøk på å få spiralen på plass.

Fra vondt til verre

Dermed bar det direkte på sykehus og operasjon i all hast. Men det skulle bli verre. Da gynekologene gikk inn med laparoskopi (kikkhullsoperasjon), fant de ikke bare hull på kvinnens livmor, men også på tarmen hennes.En gastrokirurg ble tilkalt og det ble besluttet å avslutte skopien og i stedet åpne buken hennes. Deretter fjernet kirurgen 10 cm av tynntarmen hennes.

Operasjonen er vellykket. 33-åringen kommer seg gradvis, men  blir liggende på sykehus i over en uke og må på kraftig antibiotikakur i lang tid. Nå har kvinnen tatt kontakt med Norsk Pasientforening fordi hun ønsker hjelp til  å søke erstatning fra NPE (Norsk pasientskadeerstatning).Om hun får medhold, vil tiden vise. Vi skal følge saken hennes.

Hva kan  Norsk Pasientforening gjøre for denne pasienten?

Når vi får denne typen henvendelser må vi alltid ha full oversikt over hva som har skjedd. I dette tilfelle  sett både fra  gynekologens, legevakten og sykehusets side. Derfor er det viktig at det blir skrevet gode og nøyaktige journalnotater (noe som dessverre ikke alltid er tilfelle). For at vi skal få ut journalene fra de respektive behandlingsstedene, må pasienten først signere en fullmakt.

Deretter konsulterer vi ofte en spesialist. Det kan være leger som er fast engasjert av oss- eller andre relevante spesialister som har særlig mye kunnskap på det aktuelle området.

Pasientens ønsker, kunnskapen vi får gjennom journalen og spesialistenes uttalelser, avgjør om vi anbefaler pasienten (eller pårørende) å gå videre. Enten det nå er et krav til  Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), klage til Fylkesmannen(legen), eller begge deler.

Finner vi at saken ikke egner seg for erstatning, vil vi anbefale pasienten å la være med å gå inn i en slik prosess. I blant opplever vi at pasienter ønsker å gå videre med en klageprosess- mot vår anbefaling. Alle har rett til å få sin sak vurdert, og vi  bistår da som regel likevel  med søknad  til NPE og/eller en eventuell klage til  fylkesmannen.