Høringens saksnummer: 19/2289
Høring: Høring av forslag til endring i pasientskadeloven og ny forskrift om menerstatning ved pasientskadesaker
Levert: 02.09.2019 15:16
Svartype: Gruppering av høringsinstanser:
Bruker– og interesseorganisasjoner
Avsender: Norsk Pasientforening
Kontaktperson: Tove Hanche-Olsen
Kontakt e-post: post@pasient.no

Uttalelse om endring av pasientskadeloven § 4 og til ny forskrift om menerstatning ved pasientskadesaker Norsk Pasientforening viser til Helse – og omsorgsdepartementets høringsbrev av 20. mai 2019. Norsk Pasientforening har gjennomgått de tilsendte dokumenter. Foreningen har også gjennomgått uttalelsen fra Personskadeforbundet LTN der en av Norsk Pasientforenings rådgivere deltok i en høringsgruppe nedsatt i forbindelse med forbundets arbeid med saken. Vedkommende var for øvrig også med i referansegruppen til NPE. Norsk Pasientforening ser klart et behov for en revisjon av tabellen da vi erfarer at den nåværende tabellen er utilstrekkelig og mangelfull, og foreningen er i det vesentlige enig i de bemerkninger som Pasientskadeforbundet har tilkjennegitt i sin høringsuttalelse. Vi vil likevel fremheve noen hovedpunkter.

1. Utkastet fra NPE om ny forskrift gjelder delvis fastsettelse av det som antas å være gjeldende rett, for eksempel hva som ligger i «betydelig skade» og hva som ligger i «varig» skade. I forslaget er angitt 15 % invaliditet som innslagspunkt for menerstatning, med mindre særlige forhold tilsier annet, jfr forslagets §§ 6 og 7. NPE peker selv på spørsmålet om redusere nedre grense for menerstatning til 5 % invaliditet slik foreslått av Standardiseringsutvalget (NOU 2011:16) og hva som gjelder i Sverige og Danmark. NPE kommer imidlertid til, utredningen side 7, at nedre grense for menerstatning bør være 15 % som nå, og viser til at «Dette harmoniserer med yrkesskadens system, bygger på langvarig og klar retts og nemndpraksis, og har støtte i juridisk teori». Så vises det til at det etter forslaget i særlige tilfeller kan ytes menerstatning med lavere uføregrad, jfr forslagets § 7.

Norsk Pasientforening forstår det slik at NPEs begrunnelse for å opprettholde 15 %-grensen er basert på hva som NPE anser som sikker rett i dag. Eneste begrunnelse for ikke å endre – nedjustere – minstegrensen for menerstatning er at minst 15 % invaliditet «harmonerer med yrkesskadens system». Så hopper man bukk over Standardiseringsutvalgets forslag om å senke minimumsinvaliditeten for menerstatning. Dette er mildt sagt en svak begrunnelse for å opprettholde minimumsgrensen på 15 %.

2. Som omtalt i NPEs utredning har Høyesterett i dom i 2015 (RT -2015-820) fastsatt at ved flerskader skal differanseprinsippet legges til grunn, med mindre separasjonsprinsippet gir høyere erstatning.

NPE foreslår imidlertid at man skal gå tilbake til separasjonsprinsippet som enerådende. Dette er en endring i gjeldende rett som bør skje i lovs form, og ikke etter delegasjon fra lovgiver slik det foreslås i endringen av pasientskadelovens § 4; det foreslås der at departementet skal kunne gi forskrifter om beregning av menerstatning i pasientskadesaker som utfyller eller avviker fra reglene i skadeserstatningslovens § 3-2. Det er vanskelig å forstå at lovgiver vil kunne gi en så vidtfavnende fullmakt til å gi forskrift om avvik fra skadeserstatningslovens bestemmelser om menerstatning. Slike endringer vil skape disharmoni i lovverket og vil være i dårlig overenstemmelse med uttalelsene i lovforarbeidene til pasientskadeloven , se NOU 1992:6 Ot.prp.nr 31 (1998-99) omtalt i uttalelsen fra Personskadeforbundet LTN. Ytterligere vil en delegasjon fra lovgiver være en svekkelse av skadelidtes rettsstilling.

Det skal sies at standardiserte erstatninger har sine fordeler. NPEs argumentasjon for separasjonsprinsippet angir noen. Men en regelforfatter må søke en regel som gir gjennomsnittlig beste regel for de grupper som skal reguleres. Det kunne jo for eksempel tenkes en ordning hvor man gikk bort fra differanseprinsippet men høynet menerstatningen for alle. Dette måtte i tilfelle vurderes grundig i en lovutredning.

3. Forslaget til ny forskrift til menerstatning ved pasientskader er utarbeidet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) etter forslag fra en intern arbeidsgruppe. Selv om NPE i sitt arbeid, utenom arbeidet med invaliditetsgrader, har knyttet til seg en ekstern gastroenterologisk kirurg, er
dette en person som NPE benytter som sakkyndig. Norsk Pasientforening er ikke ukjent med at det kan forekomme bindinger mellom en oppdragsgiver og dennes sakkyndige. Bruk av sakkyndig som allerede har oppdrag for NPE er uheldig.

NPE opprettet etter hvert en referansegruppe, men denne kom sent inn i arbeidet og sentrale innsigelser fra referansegruppen er ikke omtalt. For øvrig vises til kritiske bemerkninger fra Personskadeforbundet LTN.

Organiseringen og sammensetningen av utredningsarbeidet antas å være utilstrekkelig. Det er tale om sentrale erstatningsrettslige forhold som også bør harmoniseres bedre til øvrige lover som behandler menerstatning.

Dette tilsier at det bør opprettes et bredt offentlig utvalg som gjennomgår spørsmålene om menerstatning mer generelt og herunder søker å harmonisere regelverket. Deretter bør dette ende opp i et lovforslag.

 

38424-04