Tenk deg en situasjon der du har gått til behandling hos en lege over lengre tid. Du er fornøyd med behandlingen og opplever at medisineringen fungerer bra for deg. Så er tiden kommet for fornyelse av resepten og du gjør det du vanligvis gjør – går inn på din side i «skyen» og bestiller ny resept. Så går du på apoteket, men der har det ikke kommet noe fra legen. Du kontakter legekontoret, og helsesekretæren lover å gi  beskjed. Ingen ting skjer og du tar kontakt igjen. Men fremdeles skjer det ingen ting.

Fastlegen på ferie

Så viser det seg at fastlegen er på ferie og erstattet av en vikar. Denne vikaren har bestemt at alle medisiner til pasienten skal stoppes og man skal begynne fra «scratch». For alt det vi vet kan det hende at dette er god medisin. Kanskje er pasientens tilstand et område vikarlegen kan mye om. Eller – kanskje har vikaren konferert med pasientens faste lege og de er blitt enige  å stoppe alle medisiner og at en ny start er en god ide og til beste for pasienten?

Ung og sårbar

Men : «vår» pasient er et ungt menneske med store helseutfordringer som også venter på utredning i spesialisthelsetjenesten. Pasienten opplever at sammen med sin fastlege hadde de kommet frem til en medisinering som fungerer.  Hvorfor er ikke den totale endringen i behandlingsregime tatt opp med vedkommende i en konsultasjon?  Pasienten prøver gjentatte ganger å ta kontakt, men når ikke frem med spørsmålene sine. Norsk Pasientforening forsøker også å få kontakt med legekontoret. Vi ringer  jevnt over en og en halv dag, men oppnår ikke annet enn en telefonsvarer. Den gir beskjed om at de har mye å gjøre og informasjon om øyeblikkelig hjelp. Til slutt møter pasienten opp på kontoret. Et møte med vikaren som oppleves som svært ubehagelig.

En unødvendig situasjon

Hvorfor skal det være så vanskelig  å kommunisere med pasienter i en situasjon som denne? Er det naturlig å avslutte en behandling bare ved å unnlate å skrive ut resepter? Og uten å diskutere det med pasienten? Er det å gjøre seg utilgjengelig for pasienten en akseptabel måte å behandle pasienter på? Vi synes ikke det. Og uansett hva som er bakgrunnen for denne historien minner den oss for mye på mange andre vi har hørt om: mangel på kommunikasjon. Så enkelt og så vanskelig.