Frem mot 2040 har Oslo kommune beregnet at det vil bli 50 000 flere eldre i kommunen.Det betyr blant annet mange eldre mennesker med flere diagnoser og ulike hjelpebehov.- Dette er en stor utfordring for kommunen- og vi ønsker å være godt forberedt, sier byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo,  Tone Tellevik Dahl. Hun fortalte om den nye modellen på et møte med medlemmer av styret og ansatte i Norsk Pasientforening, tidligere denne uken.

 

Tillitsmodellen

Er en helt ny form for organisering av kommunal omsorg. Modellen testes nå ut i fire av Oslos bydeler (Ullern, Østensjø, Grorud og Gamle Oslo). I følge Telle Dahl kan teamene bestå av opptil 10 ulike ulike faggrupper avhengig av innbyggerens behov. Sykepleiere, fysioterapeuter, helsearbeidere og ergoterapeuter er viktige grupper i denne sammenhengen. De skal danne team som skal ha ansvaret for hjemmetjenester innenfor et visst område. En gruppe på mellom 60 og 70 pasienter ble antydet som antall hjelpetrengende per team.

Alltid et nytt fjes

Et stort problem både i spesialist- og kommunalhelsetjenesten har vært at pasienter aldri møter de samme hjelperne. Det er et av områdene byrådet håper skal bli bedre. I den nye modellen  får pasientene/brukerne faste og langt færre personer å forholde seg til. I tillegg ønsker man å utnytte bedre den enkelte innbyggers ressurser og evne til å klare seg selv. Et annet mål er at den nye ordningen skal gi mer medbestemmelse og en bedre og mer forutsigbar hverdag både for innbyggere og hjelpere.

Mer ansvar

Dette betyr også at mer ansvar og myndighet overføres til den enkelte fagperson.I praksis vil det si at fagfolkene må ta egne faglige beslutninger og at de fordeler oppgaver seg i mellom. Dette forutsetter tett og god dialog mellom teamet og den enkelte innbygger.

Spent på utviklingen

Generalsekretær i Norsk Pasientforening, Tove Hanche- Olsen, er i utgangspunktet positiv til den nye modellen. Hun har lenge etterlyst en mindre fragmentert kommunal hjelpetjeneste der fokus skal være på tverrfaglig, koordinert samarbeid. Hun mener modellen kan gi en etterlengtet mulighet for helsepersonell til  først og fremst  å fokusere  på kompetanse og kvalitet.  Men hun får ikke helt tak i hvordan teamet skal fungere i praksis. – For skal man få team til å fungere, må man ha et definert ansvar, mener generalsekretæren. Tverrfaglig teamarbeid forutsetter samordning både innad og ut mot pasienten. Og hun håper at modellen også vil definere rollen som koordinator av teamtjenestene. Noen må ha ansvaret- noen må trekke i trådene –  legge planene – også de individuelle planene, legger hun til.