Pasienten (en kvinne i 40-årene) hadde time hos fastlegen sin. Denne gangen skulle de diskutere medisinering og nedtrapping av medisiner hun fikk for en sjelden lidelse. Etter ønske fra fastlegen skulle det også være med en representant fra spesialisthelsetjenesten på møtet.

Kvinnen var  veldig redd for at hun ikke ville bli hørt i møte med de to fagpersonene hvis hun gikk alene. Derfor ringte hun Norsk Pasientforening for å få med seg en ledsager fra vårt ledsagerprogram. En ledsager med relevant erfaring ble plukket fra Foreningens «stall».

Pasienten og ledsageren  møttes i forkant av legetimen der de ble enige om en rollefordeling. I dette lå også en avklaring om hvilke forventninger hun hadde til sin ledsager og hva hun ønsket at møtet med fastlegen skulle resultere i.

Timen hos fastlegen ble en suksess for vår pasient. I ettertid sier hun at det å ha med seg en ledsager bidro til et svært konstruktivt møte.  Hun fikk komme med sine innspill, ble hørt og tatt på alvor. Det ble også lagt en konkret plan som hun kjente at hun kunne leve videre med. Det opplevdes trygt å være to og hun følte at det ble en litt jevnere «maktbalanse» mellom henne og fagpersonene.

Hvorfor ledsager?

Hvor mange av oss har ikke  vært hos legen og irritert oss etterpå over alt vi glemte å spørre om? Eller lappen med spørsmål som ble liggende igjen hjemme. Eller i vesken fordi det liksom ikke passet å ta den opp.   Eller du møter en lege som ser «tvers gjennom deg» og inn på dataskjermen.Eller en lege du overhodet ikke har kjemi med, men som du ikke får byttet ut.

Ofte er det også vanskelig å huske etterpå  hva det var legen sa. I en del tilfeller oppstår det også uenighet mellom pasient og lege om hva som  ble sagt under konsultasjonen. Når det etter et møte med legen, er stor forskjell på pasientens opplevelse, og legens journalføring, er det særlig nyttig  at det var en tredje person med under konsultasjonen.