Vår pasient fikk  diagnosen ADHD tidlig i barneårene.I fjor, da han gikk til legen for å få nye medisiner, ble han tatt i mot av en vikar fra et av våre naboland.Han skrev ut medisiner og informerte samtidig pasienten om at han ville søke Helfo om å få medisinene på blå resept. Og det var viktig for vår pasient, for han hadde ikke 30000.- kroner som dette kostet og måtte låne pengene.

Så gikk det helt galt. Helfo nektet å godkjenne søknaden om blå resept fordi medisinene ikke var skrevet ut av spesialist. Fastlegevikaren beklaget naturligvis sin manglende kjennskap til norske refusjonsregler, men bortsett fra det, var det lite annet han kunne gjøre. I mellomtiden kom den faste legen tilbake og hjalp pasienten slik at han fikk medisinene skrevet ut av spesialist. MEN: fremdeles gjenstår problemet om refusjon av 30000 kroner. Pasienten forsøkte selv å klage til Helfo som sa blankt nei- de holdt seg til reglene om utskriving av resepten fra spesialist

Så hva blir moralen her? Det er vel ingen tvil om at det var en alvorlig svikt i kunnskap og  informasjon fra legekontoret. Er det vikarlegens feil? Eller legekontoret/legen han vikarierte for? Eller hva med apoteket som godkjente utleveringen av medisinene?

Nå klager Norsk Pasientforening saken inn til fylkeslegen og NPE (Norsk Pasientskadeerstatning)