Høringens saksnummer: 18/5852 EP IMHV/bj
Høring: Høring – endringer i vergemålsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midler, klage- og begjæringsrett i saker om vergen mv.)
Levert: 13.02.2019 13:04
Gruppering av høringsinstanser:
Avsender: Norsk Pasientforening
Kontaktperson: Tove Elisabeth Hanche-Olsen
Kontakt e-post: tove@pasient.no

Uttalelse til høringsnotat av 14. november 2018 om endring av vergemålsloven.

Norsk Pasientforening har noen bemerkninger til forslagene til endring av vergemålsloven.

1. Til forslag om endring i § 17 og 19.

Norsk Pasientforening er enig i forslagene om harmonisering av bestemmelsene i vergemålsloven § 17 fjerde ledd første punktum og § 19 første ledd tredje punktum med bestemmelsene i barneloven. Men det bør skapes notoritet over samtalene vergen har med den mindreårige for klarlegging av den mindreåriges mening, jf vergemålsloven § 17 fjerde ledd første punktum. Vergen bør skrive notat om sted og dato for samtalen, hvem som var til stede og referat fra samtalen. Bestemmelser om slike notater kan tas inn som tillegg til vergemålsforskriften.

Det bør også angis at i den grad avgjørelsen avviker fra meninger og ønsker personen under vergemål har gitt utrykk for, bør grunnen til dette fremgå av begrunnelsen for avgjørelsen.

2. Til forslag om endring i § 20. Norsk Pasientforening tar utgangspunkt i at en person som trenger det, må få den støtte og hjelp som ligger i oppnevnelse av verge. Det er på den
annen side helt nødvendig å sikre best mulig at minste inngreps prinsipp følges, og at vergemålskandidaten så langt som mulig får medvirke i avgjørelsen.

Foreningen er for øvrig av den oppfatning at vergemålskandidatens nærmeste pårørende – ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken – bør trekkes inn i kartleggingen av vergemålskandidatens vilje. Nærmeste pårørende sitter ofte med kunnskaper om vergemålskandidaten som kan være vesentlig for et vellykket vergemål. Hvem av de pårørende som bør trekkes inn, må avgjøres i det konkrete tilfelle.

Utgangspunktet etter gjeldende vergemålslov § 20 annet ledd, og etter endringsforslaget, er at den som settes under ordinært vergemål skal samtykke skriftlig både i opprettelse av vergemål, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Endringsforslaget gir presisering for hva som skal gjelde dersom vedkommende ikke er samtykkekompetent. Da kreves etter endringsforslaget ikke skriftlig samtykke, men vergemålet likevel skal ikke kunne opprettes dersom det må legges til grunn at dette vil være i strid med vedkommendes vilje.

I høringsnotatet etterspørres synspunkter på hvordan vergemålskandidatens vilje skal vurderes. Her er pårørendes eller andre nærtstående personers kjennskap til personen av vesentlig betydning og må tillegges betydelig vekt.

Det vises videre til en uttalelse fra Lovavdelingen om at når det ikke er holdepunkter for annet, må det foreligge en klar formodning for at ordinært vergemål ikke strider mot vergemålskandidatens vilje Dette må ses i sammenheng med at opprettelse av vergemål er en bistands – og støtteordning.

Norsk Pasientforening er enig i dette utgangspunkt. Når spørsmålet om verge oppstår, er det jo tale om en person som ikke klarer å ivareta egne anliggender. Dette understrekes nettopp av den aktuelle situasjon; vedkommende er så vidt svekket at vedkommende ikke er samtykkekompetent. Et annet utgangspunkt kan jo medføre at det enten ikke blir oppnevnt verge selv om det er behov for det, eller at saken må domstolsbehandles, hvilket oftest vil være unødvendig og ikke ønskelig.

Når vergemålskandidaten protesterer eller det foreligger andre momenter som tilsier at vedkommende ikke ønsker vergemål, eventuelt at vergemålet skal ha mindre omfang eller ønsker annen verge, må det foretas en helhetsvurdering slik det angis i høringsnotatet. Det er vanskelig å angi retningslinjer generelt for slike vurderinger, men om vergemålskandidaten for eksempel har vrangforestillinger som gjenspeiles i protesten mot vergeoppnevnelse, bør verge kunne oppnevnes uten samtykke. Men protesterer en person med vrangforestillinger mot oppnevnelse, omfang av vergemålet eller hvem som skal være verge, og protesten ikke antas å være påvirket av vrangforestillingene, må vurderingen bli annerledes. Dersom vergemålskandidaten for eksempel protesterer på at hans gamle uvenn skal oppnevnes som verge, bør som utgangspunkt protesten tas til følge.

3. Til forslag om endring av § 33 annet ledd.

Her vises til bemerkningene til § 20 som også har gyldighet i forhold til endringsforslaget i § 33 annet ledd.

4. Tema utenom høringsnotatet. I de siste dager har det i media kommet opp opplysninger om en sak i Trøndelag der en person hadde underslått midler fra to psykisk utviklingshemmede brødre vedkommende var verge for. Vergen var død og udekket tap for de brødrene var på kr 130 000,-. Statens sivilrettsforvaltning avslo erstatningskrav fra de to brødrene med begrunnelse at staten ikke hadde gjort noen feil. Stortingsrepresentant Karin Andersen tok saken opp med justisministeren. I følge NRK nett 8. februar 2019 fastholdt justisministeren at staten ikke var ansvarlig etter gjeldende rett. Han tilføyde så:

«Eg har forståing for at det kan opplevast urimeleg at vergehaver ikkje får tilbake det beløp som vergen har underslått. Departementet går for tida gjennom fleire sider ved vergemålsordningen, og det vil i den forbindelse kunne vere aktuelt å sjå nærmare på om det bør etablerast ei ordning som kan dekke denne typen tap»

Norsk Pasientforening gir sterk støtte til at det etableres en erstatningsordning som dekker tap en verge forårsaker for vergehaverne. Det er nærliggende å sammenligne erstatningsordningene som gjelder i det offentlige helsevesenet. I helsevesenet tilbys hjelp og støtte, men staten blir erstatningsansvarlig etter pasientskadeloven for pasientskader der behandlingen har vært klanderverdig. Innen vergemål gir det offentlige også støtte og hjelp. I noen tilfelle ved tvang, i de tilfelle den vergetrengende ikke vil ha verge. Men om vergen påfører vergehaver tap gjennom klanderverdig atferd, får vergehaver ikke erstatning dersom vergen ikke kan gjøre opp for seg. Dette fremstår som urimelig også fordi vergehaverne regelmessig fremstår som en meget ressurssvak gruppe, ofte også materielt.

Vergehavere kan bli påført tap av vergen på en rekke måter – ikke bare ved underslag. Det kan for eksempel oppstå tap ved at verge har unnlatt å forsikre eiendeler vergehaver eier når skade inntrer, eller vergen har unnlatt å besørge nødvendig vedlikehold av vergehavers eiendeler.

En erstatningsordning bør utformes slik at krav kan rettes mot det offentlige uten at kravet først må ha vært forsøkt inndrevet hos vergen. Det offentlige bør i stedet kunne kreve regress hos vergen for utbetaling til vergehaver.

Norsk Pasientforening går ikke nærmere inn på hvordan erstatningsansvaret for det offentlige videre bør utformes, men det bør
vurderes en ordning der det offentlige får objektivt erstatningsansvar for tap vergen påfører vergehaver gjennom uaktsom eller forsettlig handling eller unnlatelser fra vergen. Her kan vel erstatning etter arbeidsgiveransvaret tjene som mal, selv om vergen ikke anses som ansatt i det offentlige.

 

38424-06