En 25 år gammel kvinne ble innlagt for behandling av hjernerystelse etter en bilulykke.På sykehuset ble hun beskyldt for selv å ha forårsaket ulykken som et selvmordsforsøk. Kvinnen som hadde vært suicicidal i tenårene, hadde fått behandling for sine depresjoner og for henne var denne vonde tiden et avsluttet kapittel.

Den unge kvinnen var ikke forberedt på at sykehuset ville bruke hennes gamle sykehistorie som utgangspunkt for behandlingen hun fikk. Sykehusoppholdet ble en svært traumatiserende opplevelse for pasienten.

Oversett og mistenkeliggjort

Sykehuspersonalets oppførsel og kommentarer ga både pasienten og hennes pårørende et klart inntrykk av at bilulykken ble regnet som et selvmordsforsøk. Ingen tok det vanskelige spørsmålet opp med pasienten selv, men på et tidspunkt ble pasientens mor spurt om uhellet var et forsøk på selvmord. Spørsmålet ble rettet til moren til tross for at pasienten var til stede i rommet. Moren ba legen spørre pasienten direkte. Morens henstilling ble fullstendig ignorert.

Vonde episoder

Kvinnen opplevde en rekke unødvendige krenkelser på sykehuset. Hun var følsom for lys på grunn av hjernerystelsen, og trengte å ha gardinene trukket for. Dette beskjedne ønsket ble overstyrt av pleierne, som dro gardinene fra og ga pasienten beskjed om at hun måtte tåle såpass. Hun var svekket og hadde problemer med å gå, men ble halt opp av sengen med makt for å gå på toalettet. Pasienten klarte ikke å gå, og besvimte foran andre pasienter, svært lettkledd og utsatt. En venninne av pasienten som protesterte mot behandlingen, ble bedt om å forlate sykehuset.

Sjokkert og traumatisert 

Kvinnen er sjokkert over behandlingen hun fikk på, og frykter at hennes tenåringsdepresjoner skal forfølge henne videre i helsevesenet, selv om de er et lukket kapittel. Hun henvendte seg til Norsk Pasientforening for å få hjelp til å klage til sykehuset. Foreningen gjennomgikk kvinnens journal, og fant ut både at den var svært mangelfull, og at den ikke fortalte hennes historie. Sykehuset har skriftlig beklaget at kvinnen fikk en behandling som kunne oppleves som krenkende.

Norsk Pasientforening ser mange ulike eksempler på at pasienter ikke blir behandlet med respekt, og at deres historie ikke blir tatt alvorlig. Disse eksemplene gir et klart inntrykk av at pasienter som har hatt eller har psykiske problemer er spesielt utsatt for dårlig og respektløs behandling. Denne tendensen kan bekjempes med økt kunnskap om psykiske lidelser og økt kunnskap om kommunikasjon med pasienter.